mandag 19. september 2011

Som ekte Oslo-borger: en weekend på hytten!

Ah, da var vi vel hjemme etter en deilig helg på hytten. Vel, hytte og hytte. Den har mer plass og høyere standard enn det vi har i leiligheten. Så hus på fjellet er vel bedre betegnelse på elendigheten som er med på å bygge ned fjellheimen og dra strømforbruket til himmels. Med varmekabler, 2 bad, vaskemaskin, oppvaskmaskin og garasje er det det jeg vil kalle hus. Minst! Og ja, du leste riktig, garasje! (beklager om du nå satt kaffen i halsen, det var ikke meningen, men det er faktisk ingen penere måte å si det på!) Nå som standarden delvis er beskrevet er det jo selvsagt at hytten ikke er vår, en stipendiatlønn rekker vel knapt til å kjøpe boden. Neida, den eies av mine foreldre, og vi er så heldige at vi får låne den. Nå finner ikke de det rart med garasje, nei, det tar de som den største selvfølge. Men min mors besteborgerlige nesebor vifter, ja, vibrerer faktisk, ved tanke på naboens jacuzzi som står på terassen. Jacuzzi - så harry! Der sitter det ungdommer og drikker øl og snakker altfor høyt om natten! Mye strøm bruker den og. Og dessuten kjører de sin Porche carrera på hytta. Utroolig fjernt liksom, hallo, man kjører SUV på hytta! Vi dro på lørdag for å handle litt på den lokale hytte-matbutikken, og siden 90 % av bilene utenfor var SUV med holmenkollhamster i baksete (gordon setter, red. anm) følte vi oss litt utenfor med en heeelt vanlig stasjonsvogn. Ikke firhjulstrekk engang, lissom. Uansett, denne overprisede butikken er stappfull av velstående 50- og 60-åringer i nikkers (! jepp, du leste riktig igjen. Vi kjører helt frem til vår ferdige oppvarmede hytte, kjører SUV-til butikken og nyter det gode livet - i nikkers..) som er helt enige om at utvalget ikke er så verst. Dessuten har de åpent på søndager sånn at disse menneskene kan få fersk brød - hver dag! Vi handler selvfølgelig på Kiwi på veien og sparer en formue på det. Men denne gangen hadde vi glemt å kjøpe saus til ytrefileten. Fra Namibia forøvrig. Jeg fikk litt vondt i magen når jeg kjøpte stofekjøtt fra Namibia, Co2-regnskapet kom plutselig veldig i ubalanse! Ikke skjønner jeg at de har storfe der heller. Jeg har faktisk vært i Namibia, og det er sabla tørt, og jeg så ingen kuer. Bare geiter, zebra og springbook. Uansett, vi måtte altså ned på denne overprisede butikken, med et utvalg de fleste Oslo-butikker kan se langt etter. Nå er vi heldigvis ikke som De Andre Hyttefolkene, vi er litt mer ekte. Så vi hverken klager på hundene til De Fastboende, og dessuten snakker vi med De Innfødte, så vi vet om at det på denne overprisede butikken finnes det en bortgjemt kaffemaskin med deilig, gratis kaffe... Sier kanskje litt om hvor overpriset den er, men vi passer på å få med oss kaffen, så blir det på en måte mer valuta for pengene. Ved siden av denne overprisede butikken har det nylig dukket opp et spisested, med heller laber standard pizza og pommes frites som tilbehør til alt. (Igjen, se for deg de vibrerende neseborene til min mor - pommes frites! Smakløst, vondt, uten næring og dessuten blir man tjukk av det.) Stedet er med andre ord dit hvor alt white trash flykter, feks de som har campingvogn på stedet. Vi klarte å unngå de gastronomiske fristelsenen denne gangen.










Vi trengte i det hele tatt et sunt alibi og gikk derfor løs på en haug med stokker, en halv skog tror jeg ca at det var. Jeg hadde dog litt problemer med å forstå det ene symbolet på kappemaskinen (haha, du trodde vi kappet for hånd du - idiot!). Jeg mener den øverste firkanten betyr jo helt klar at barn ikke skal bruke saga. Men den nederste, at ikke feite folk skal bruke den? Hvor går grensen for feit? Burde det ikke da stått en sånn "max BMI får håndtering av denne maskinen"?



Forøvrig legger jeg ved et bilde av de fine arbeidshanskene, de blir helt klart dagens outfit innslag. Dere klarer sikkert alle sammen å gjette hvilket 10-år de er fra!


























Man sier at fjell og natur er sunt, men jeg har mine tvil. Etter en helg som dette er jeg nærmere diabetes og skrumplever enn på lenge og Co2-regnskapet (hallo, kjøre bil til hytta, spise kjøtt fra Namibia og bruke sag) trenger en kraftig oppstiver. But, I love it! Skal forøvrig vurdere å gå til fots til jobb imorgen. Vurdere...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar