Rattet:
Vi var ute og cruiset på fjorden i finværet her om dagen. Mor satt på flybridgen og nippet til champagne fra de fineste krystallglass da den innleide styrmannen i matrosdress plutselig kom i skade for å gå på et korallrev. Eller hva nå i faen det kalles for noe. Det var temmelig ubehagelig. Faktisk kom jeg i skade for å søle noen dråper champagne ned på den hvite kashmirgenseren min med ørti små, marineblå anker på. Og enda verre; jeg hadde ikke rukket å få au pairen til å impregnere mine marineblå Sebagos heller før katastrofen var et faktum: Dom Perignon lagde en heller uheldig batikkeffekt på dette suverene fottøyet. Usj. Hva skulle kona til Røkke tro da de seilte forbi i den knepent litt større båten sin?
Det skulle bli verre. Langt verre. Cabincruiseren vår begynte å ta inn vann. Masse vann. Og det smakte salt. Livredd som jeg var for at Armani-shortsen med det lett tilfeldige maritime preget skulle få ekkelt sjøvann på seg, var det bare en ting å gjøre: kommandere kiden til å øse yachten. Som tenkt, så gjort. Og det skal han ha, tassen: han øser som en gud. Tok bare noen få timer. Da Redningsskøyta omsider kom etter lettmatrosens desperate "mayday, mayday" på nødradioen, var mor så på druen at jeg ikke en gang brydde meg om hva alle de andre rikingene trodde. Takk og pris.
@Nå håper jeg virkelig min kjære mann kan kjøpe ny båt til oss. Gjerne hvit denne gangen, ispedd innslag av marineblått. Og siden den nok vil være så stor at det vil bli umulig å legge til dersom man ikke har dyptvannsbrygge, vil en søt, liten Zodiac pent dandert i akterenden være et must. Jeg får bare inderlig håpe jeg rekker en tur innom Ferner Jacobsen innen vi får den levert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar