På radioen i dag, på vei inn til jobb, hørte jeg noe som gjorde at innholdet i kaffekoppen jeg holdt i min ene hånd satte seg grundig fast et sted mellom svelget og luftrøret og ga meg et realt hosteanfall: Det anbefales nå fra høyeste hold at mødre, i tillegg til de nye, moderne fedre - de som tviholder på barnevogna på tur gjennom Frognerparken mens de utstøter gutturale lyder som visstnok skal simulere babylyder og tidvis sipper belevent til sin machiato, tidvis gløtter i boka "How to raise your kids for dummies" - går på et kurs for å bli flinke foreldre. Med andre ord kan det synes som om den godeste Sydney Harris var inne på noe da han kom med ovenstående sitat. Det er nemlig slik at, akkurat som du må kurses for å mestre et piano, må du gjennom det samme for å kunne fostre opp et barn til å bli en normal, sunn, avslappet skapning. En mor kunne sågar fortelle over eteren at hun nå, post-kurs, hadde blitt en bedre mor fordi hun kunne si til sitt barn at "hvis du vil ha is, må du spise opp maten din" istedet for "du får ikke is hvis du ikke spiser opp maten din." Eureka, liksom. Hvis noe sånt som Nobelprisen i parenting skills fantes, ville nok denne opplyste damen glatt gått av med seieren. Som om ikke dette var nok, anbefalte altså helsesøstre og andre barnehjernekrympere varmt dette tøvet til alle foreldre som ikke ønsket å bli familielivets svar på Freddy Nightmare.
Er det bare meg som lurer på hvor den sunne fornuft har tatt veien i vårt samfunn? Er den på vei til å bli sendt ut av landet på samme flight som mulla Krekar? Jeg er åpenbart en svært naiv person siden jeg trodde at enhver noksagt, selv med tvilsomme lese-og skrivekunnskaper, kunne fostre opp en barn uten hjelp fra 39 selvhjelpsbøker i barneoppdragelse. Det er jo jaggu slik at man snart blir betraktet som et aldeles avstumpet menneske dersom slik litteratur glimrer med sitt fravær i en ellers velfylt bokhylle. Faktisk har jeg flere ganger vært på nære nippet til å printe ut coveret til "Become a loving mother", "Perfekte barn på 1-2-3" og annet vissvass, og med samme andakt som da jeg fikk mine første bøker utlevert i 1.klasse på barneskolen, pakke inn mine åndelig bedervende bøker om interiør og håndarbeid slik at det ser bedre ut når foreldremafiaen kommer på besøk. De som tror at barnet har endestasjon Plata dersom man tilbyr det en lusen kjærlighet-på-pinne. Som tror at verdens undergang er nært forestående når et velmenende familiemedlem har kjøpt et plagg i uøkologisk dyrket/oppalet materiale. Eller får falsk krupp dersom du skulle være så uheldig å tilby den unge håpefulle en plastkopp med en liten touch av vår venn Bisfenol A. Eller grøss og gru, tenk om de oppdager at du har parfymert vaskepulver eller babyolje som lukter kunstige fioler istedetfor naturlige, brukte kondomer. Da er kred-regnskapet ditt bra i minus i deres øyne.
Men vet dere hva? Har det noen gang falt dere inn at det ble barn, normalt fungerende sådanne også, før han tyske tullingen oppfant boktrykkerkunsten? Sånn at disse barna igjen vokste opp og ble kjønnsmodne og aldeles uten kunnskap om prevensjon lagde dine forfedre som igjen resulterte i deg? Du der som sitter med nesa klint inn i boka di for å bli en perfekt forelder mens barnet ditt leker med den argeste kjøkkenkniven i skuffen, alt dette mens din bedre halvdel desperat søker på kursguiden.no for å finne et kurs i perfekt foreldrekunst i nærheten av der dere bor? Kanskje er jeg helt på viddene her. Kanskje var det før Gutenbergs tid sånn at barn og foreldre bare kunne bli noenlunde velfungerende hvis de leste pergamentruller med hete tips om oppdragelse, eller faktisk meldte seg på selvhjelpskurs på nærmeste kirkebakke. I rest my case.
GØY mooohhaaaaa!
SvarSlett