
Hver gang jeg barnevakter blir jeg minnet på at jeg ikke er så flink med barn. Når min nusselig lille niese var baby gikk tiden med til å krysse fingre for at det lille nurket droppet å drite før mor var hjemme - bæsjebleier er en sann prøvelse. Nå er hun, eh, snart 3,5 år (tror jeg) og andre utfordringer dukker opp. Blant annet ante jeg lite om hvor mye suppe den lille fjåsa kan dytte i seg - jeg øste opp en porsjon til henne som jeg mente var rikelig og tok resten selv. Litt pinlig når den lille (som for tiden tar litt lett til tårene) erklærer at hun vil ha mer! Heldigvis hadde min søster tenkt at barna (jeg holder meg godt, i min familie er jeg fortsatt en av barna, selv i en alder av 3.. samma det forresten) skulle ha en kosekveld og innvilget Nonstopis. Tårene stanset raskt ved tanken på den enorme, grønne, og for å være helt ærlig, relativt ekle, isen. Jeg har altså blitt voksen nok til å ikke like Nonstopis! Uansett, det tok en eeeeeevighet for kid'n å skylle ned en riktignok raus porsjon suppe, men ca 23 sekunder å gulpe ned en is - følte plutselig at jeg ble lurt under "det er vanskelig å spise suppe"-senen.... Men jeg klager ikke. Min søster er av det irriterende perfekte slaget, mager, sunn og supereffektiv pedant som stråler av husmor/karrierekvinne. Dette har selvfølgelig smittet over på den lille (datteren, ikke søsteren) som leker at hun rydder og vasker og svelger unna grønnsaker på høykant - kid'n spiser sukkererter og kikerter som snop! Og synes det er gøy å ta tran - sjokkerende! Fordelen er at grønnsakene i suppen gikk ned på høykant selv med tante Kløne ved bordet.

Men, nå er kid'n i seng, etter at tante Kløne har sølt suppe og hostesaft på klærne, is på gulvet og hundene mine har laget katteskinn av søsterens katt. Pepsi'n og sofa'n venter, men huset står og det blir sikker gratis middag ved flere anledninger!
Published with Blogger-droid v1.7.4
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar