Elefanter og skilsmisser

Et vennepar av meg har en elefant i rommet. Det vil si, de har en mengde problemer som vel ikke er ukjente for de fleste av oss monogame medmennesker. Problemer som ikke snakkes om. Problemer som bobler under overflaten, som skrikes høyt ut inni dem. Hvem skal ta oppvasken, hvem skal lage maten, hvorfor kan du ikke invitere meg mer ut på Michelin-restauranter, hvorfor forstår du meg ikke -> infinity. Eksistensielle spørsmål, altså. Tro nå endelig ikke at de fleste skilsmisser i det ganske land, og det er ganske mange av dem, let´s face it, omtrent 50 % av alle inngåtte ekteskap faktisk, skyldes uenighet i Israel/Palestina-spørsmålet eller sosialdemokrati vs markedsliberalisme. Nå nei, du, i de fleste tilfeller der du har fått verdens største upartåede hovdyr inn i stua, skyldes det mer trivielle problemstillinger enn som så. "Hvorfor i helvete har du ikke skiftet den jævla lyspæra når den har vært ødelagt i sikkert 4 uker! Det er faktisk den eneste fordømte oppgaven du har i dette rottereiret av et hus!" Desibelskalaen sprenges når du roper det ut. Inni deg. Mens du gjør gode (OK, litt sure) miner til slett spill. Altså befinner det seg en elefant i rommet. Som ingen nevner med ord.

Nå er det kanskje ikke sikkert at alle dere er så interesserte i elefanter som akkurat meg. Men jeg kan fortelle dere at det er ganske stor forskjell på disse enorme dyrene. For eksempel er det av en viss betydning hvor de har sin opprinnelse. Hvis de bekjenner seg til hinduismen og kommer fra verdens nest mest folkerike land eller omkringliggende områder, kalles de nemlig noe så spenstig som "INDISK ELEFANT". Dersom de derimot kommer fra de høyreiste slettene på det afrikanske kontinent og bekjenner seg til alle mulige merkelige naturreligioner, heter de "AFRIKANSK ELEFANT". Og det er her jeg skal opptre som en dårlig betalt ekteskapsrådgiver, de færreste av dere unner meg jo så godt som en ussel liten kommentar på alle de tusen bokstavene jeg hamrer ned på tastaturet i løpet av en dag, men bitterhet tilside: I skillet mellom disse to rasene eller artene eller hva nå i fanden Darwin ville kalt dem, ligger det nemlig en god del livsvisdom.

For det er nemlig sånn, at hvis du på død og liv skal holde denslags husdyr gjemt bak bokreolen i stua di, er det av viktighet hvilken sort du har valgt.  Jeg vil jo absolutt påstå at, selv i et land hvor vi er bortskjemte med kvadratmeter både ute og inne, en elefant opptar ganske stor plass i ethvert hjem. Jeg vil derfor anbefale de aller fleste, unntatt noen få jeg ikke kan fordra trynet på, at de ikke tror at "size matters" og går for en afrikansk elefant når de skal velge husdyr. Fordi: en afrikansk elefant kan bli stor. Veldig mye større enn den indiske faktisk, jeg tror vi snakker et par tonn. Og den lar seg ikke temme. Noen gang. Ever. Not a faintest chance in hell. Du kan bare glemme det. En slik elefant er det ikke lurt å holde seg med. Derimot vil jeg ta til orde for at flere vurderer, hvis de nå på død og liv skal braske dette kjempedyret med forkjærlighet for ødeleggelse av trær inn i heimen, å ønske en indisk variant av sorten velkommen inn i varmen. Ikke bare er den liten og nett, bare 3-4000 lusne kilo, men den kan faktisk, med godt tålmod og stahet som et eldgammelt hannesel, temmes. Faktisk kan den både lære å sitte på rompa, gå med fjollete ringlebjeller og rosa hodetørkle, og gå på bakbeina, bare du gir den nok deng. Eller minst mulig mat.

Et gjennomsnittlig ekteskap som ender i skilsmisse er 12,5 år langt. Den indiske elefanten kan bli hele 80 år! Søren, det kan visst den afrikanske også, med de rette forutsetninger. Men det er uansett derfor du kanskje bør vurdere å be naboen låne deg stikksaga si og lage et hull i veggen din hvorpå du husjer dette gigantiske landpattedyret over på andre beitemarker. If you know what I´m sayin´?