IKEA, XXL, kjøpesenter, Smart Club og dets like er steder jeg pleier å unngå midt på dagen på lørdager, men denne helgen måtte jeg til pers. Min første tanke var at det føltes ille å være der. Den andre var at det virket som om de fleste andre hadde det verre. Skjellsord og drepende blikk haglet mellom ektefeller, krangelen nådde nivåer man ikke vil være vitne til. Rimelig klamt for en krangel-allergiker. Hakke bedre var hannkjønnene som var sendt ut på egen hånd, som med den ilske ilderen av en frue som hveser ut shoppinginstruksjoner i telefonen, nøyer seg med misfornøyde grimaser Jim Carrey verdig. Toppen er imidlertid nådd når man ser småbarnsfamiliene hvor far har fullstendig kapitulert, griper tak i et enormt kosedyr og finner det hysterisk morsomt å kjøre teddybjørnen brølende opp i ansiktet til familiens yngste. Krisen toppes når den lille finner det hele hysterisk, men på ingen måte morsomt. Jeg fatter ikke hvorfor det på utsiden står en bod som selger pølser og smultringer (smart nok) men ingen bod med en samlivsterapeut!!!
Uansett, på denne grusomme handleturen (med en mett, egen medbrakt samlivsterapeut, så det gikk bra) kom jeg over en pall med Snapple!!! Herlige minner fra den tiden hvor vi var blitt altfor voksne til å ville røre noe som var rosa, med mindre det kunne spises eller drikkes. Da protesterte våre foreldre mot alle kjemikaliene, rosa ble opprørsk og Snapple i rosa og all verdens farger gikk ned på høykant. Vi følte oss kule, men var i virkeligheten bare blitt litt likere en gjennomsnittelig amerikaner...
Published with Blogger-droid v1.7.4
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar