Kjære leser som etterlyser cupcakes! Jeg skal faen ikke ha på meg at jeg ikke etterkommer fansens ønsker. Så i dag har brorparten av dagen gått med til å lage det avbildete sukkerhelvetet overfor for å tilfredsstille dette kravstore mennesket, som operer under navnet "anonym". Faktisk tar jeg blogginga mi såpass på alvor at jeg ikke en gang tok en spansk og kjøpte muffins-på-1-2-3 på Kiwi. Å nei, da, her finnes både mel, sukker, smør, egg, vanilje, bakepulver og fandens oldemor. Glasuren har jeg lagt såpass flid i at jeg til og med tok ut smør og philadelphia-ost fra kjøleskapet et par timer før jeg deiset den sammen. Blir visst greiere å jobbe med når det ikke er knallhardt. Rakettforskning, altså. Konklusjonen er som følger:
* baking passer best for høystrukturerte typer som evner å a) lage handlelister før innkjøp eller b) har tilstrekkelig stor harddisk til å vite hva som finnes og ikke finnes i skap og skuffer mens man befinner seg i dagligvarehandelen.
* glasur krever litt koordinasjon. Utrolig kjipt å skulle vaske de greiene der av tak, golv, bord og stoler og det som verre var.

PS! En rakettforsker av en lavkarbofugl hvisket meg i øret at dette ikke var lavkarbo! WTF!?! Kunne ikke noen orientert meg om det før fire-fem av disse gikk ned på høykant sammen med en kullsvart kaffe som fikk magesyren til å boble av glede - bokstavelig talt? Så nå sitter jeg altså her, da, og venter på den snarlige død, som følge av inntak av skumle karbon-hydrogen-oksygen-forbindelser. De greiene der er visst ikke bra for deg. Det kan heldigvis virke som at jeg får med meg noen milliarder med på reisen mot perleporten - ikke det at jeg tror alle reiser den retningen. Men uansett har den godeste Harold Camping (han går sikkert på LCHF!) kommet med en ny spådom om når Planeten Jorden kan forvente å møte sin skjebne. Det er snart, mine venner. Ganske snart. Pass på å lese tilstrekkelig Hverdagsblogg innen den tid. På forhånd takk.