På seg selv kjenner man ikke andre

Trude Mostue....gratulerer. Du er sikkert en hardtarbeidende kvinne som fortjener din suksess, og nettopp derfor føler jeg at siste ukes utdaterte holdninger og uttalselser fra din side var ekstra uheldige. Skuffende nok føyer du deg tilsynelatende pent inn i rekken av uspiselige primadonnaer gjennom tidene. Min første assosiasjon da jeg leste portrettet av deg, gikk til  Frankrikes Marie Antoinette. "Har de ikke brød, la dem spise kake!" Et øyeblikk der håpet jeg at du var feilsitert, men motsvarene dine i kommentarfeltene avkreftet dessverre det rimelig faderlig kvikt. Med Dagbladets hjelp har du ålet deg fram mot mediaskafottet av egen fri vilje, hvor bøddelen ser ut til å være majoriteten av Norges kvinnelige befolkning. Hvorfor? Fordi uttalelsene dine er virkelighetsfjerne, arrogante og ovenfra-og-ned. Det er veldig lett å ligge i myke silkesenger selv og uttale at man ikke forstår hvorfor folk har søvnproblemer.

Jeg skal være den første til å fastslå at jeg personlig verken har takt eller tone, det vil du sikkert se av fortsettelsen på dette innlegget. Men selv jeg forstår at det blir litt tungt fordøyelig for den gemene hop når en person med 17-millioners villa i strandsonen på Bygdøy, au pair til å oppdra barna, penger nok til å gjøre som man vil og i tillegg en mann med penger nok til å gjøre som han vil, skal komme med allmenngyldige råd om forvaltning av tid i Norge anno 2011. Veldig mange jeg kjenner ønsker mer tid med barna sine. Av disse har langt de fleste relativt godt betalte jobber også. Men de bor i bynære områder med dertil hørende skyhøye boligpriser, og har noe som for deg kan oppfattes som et fremmedord: boliglån. Kanskje til og med studielån som ikke har blitt nedbetalt av kjendisstatus på BBC. Det er ikke lett å få endene til å møtes med en månedsinntekt på 3300 kroner og et barn å forsørge, såpass forstår til og med jeg. I tillegg kan det jo være at noen kvinner faktisk ønsker å satse på karrieren sin. Skal ikke dette være lov fordi vi er velsignet/belemret med bryster? Er det verre at kvinner trives i jobb, at de ikke finner sin plass som hjemmeværende, enn at menn gjør det? Dessuten, hvor mange er det som ammer etter fylte ett år uansett?

Jeg har alltid irritert meg over puppene mine. Ikke bare blir de konsekvent snakket til på byen der jeg blir ignorert, men de har det med å ødelegge for ethvert klesinnkjøp jeg prøver å foreta og forårsake irriterende gnagsår på skuldrene mediert av premieoppfinnelsen B-H. Hvis de nå attpåtil skal brukes mot meg slik at jeg ikke skal få gå på jobb etter at jeg har født et barn, hvis de skal føre til at jeg mister pensjonspoeng, hvis de skal gjøre sånn at jeg kan se langt etter å irritere meg over dem i prøverommet fordi jeg slett ikke har råd til å kjøpe nye plagg, ja da. Da er grensen nådd for min del. Da vil puppene mine faktisk gjøre meg til en dårligere mor enn den moren jeg er når jeg kan sette mitt barn i barnehagen hvor han trives og få tjene mine egne penger ved å holde på med det jeg brenner mest for her i livet nest etter mitt barns velbefinnende. Mitt barn er en sosial og oppegående liten kar. Han elsker å gå i barnehagen, har alltid gjort det. Hvis alternativet hadde vært å ha en au pair å gjemme seg bak for å kalle meg selv en "hjemmeværende mor", ville ikke min sønn bare gått glipp av viktig sosialisering. Han ville også gått glipp av språkutvikling. Det er jo tross alt få av de andre treåringene i barnehagen som kan fillipinsk. I tillegg ville han vært belastet med en lite fornøyd mor som faktisk ikke trives med å gå og pusle hjemme, det tror jeg kanskje er verre enn å ha en lykkelig mor som gleder seg hver dag til å hente ham i barnehagen og finne på ting sammen med ham.

Trude Mostue, vet du hva? Jeg har mange meninger om barns oppvekstvilkår jeg også. For eksempel mener jeg at barn har best av å ha begge sine foreldre boende sammen med seg, under samme tak. Men jeg går ikke og fordømmer dem som bestemmer seg for å flytte til et annet land med barna sine for det. For det er den enkeltes valg. Og det er dumt av meg å uttale meg om denslags når jeg ikke befinner meg i samme båt. I denne mammadebatten sitter du i en yacht, sikkert en yacht du har jobbet hardt for og all ære til deg for det, mens vi andre tøffer rundt utenfor i våre plastsnekker. Like lite som vi kan uttale oss om yachten din, kan du uttale deg om snekka vår. At du mener vi som kjører snekke ikke skal få barn, får stå for din egen regning. Jeg beklager, men jeg har ikke annet valg enn, noe sendrektig, å tildele deg forrige ukes idiotutmerkelse.