Om juletrær og samliv

Jula varer som kjent helt til påske. Eller til 20.dag jul. Noen mener sågar at den er over allerede 13. dag jul. For meg var den over 1.januar 2012 klokka 22.39. Det var nemlig tidspunktet da jeg, etter å ha lempet inn bager breddfulle av skittentøy og fjorårets julemote fra bilen, oppdaget at noe var skrekkelig galt fatt med juletreet mitt. Mitt elskede juletre. Det første jeg har eid i mitt 34-årige liv, faktisk. Dette på grunn av at jeg har valgt å ta en såpass lang utdannelse at jeg verken har hatt bolig eller økonomi til å feire jul hos meg selv noensinne. Før i år, da Staten så generøst hevet lønnsnivået til trinn 50 og derved ga meg rundt regnet en tusenlapp ekstra til å kjøpe et grantre til å pryde stuen med sine tusenvis av fotbladsmasserende, spisse nåler. Det var ikke fritt for at stormannsgalskapen tok meg da jeg oppdaget at kontoen min sto på "krøsus", og følgelig grein jeg meg til at vi ikke skulle ha noe så stusselig og alminnelig som sitka-gran - dette IKEA-møbelet av et furutre som de fleste velger, enten av mangel på a) fantasi eller b) penger eller c) tid. Min kjære mann fikk et irritert drag over ansiktet da jeg insisterte på edelgran, men han skjønte fort at her var gode råd (og grantre) dyre. Det ble derfor denne Rolls Roycen av nåletrær som fikk være drops for øyet i min første jul under eget tak. Lykken var komplett.

                                                                            Nærbilde
Imidlertid lurer jeg på om ovenstående tresituasjon ga opphav til noe bitterhet hos min såkalte bedre halvdel. For da han fikk til oppdrag å pakke klær og utstyr til meg da vi skulle forflytte oss noen hundre høydemeter for å feire nyttårshelga, var det et merkelig syn som møtte meg da jeg åpnet den slunkne gymbagen str XXS for å plukke meg ut et antrekk til 5.dagsfest. (For meg) essensielle ting som truser, sokker og BH'er manglet, men dette hadde han kompensert for ved å inkludere 1 stk bikinioverdel og 1 stk blomstrete sommerkjole. Helt klart et pluss at han så behovet for dette i 20 bitre minus. Enda bedre var det at det var lagt ved et par skjørt, men ingen overdeler - eller for den saks skyld strømpebukser. Sko var også ansett som overflødig, hva var galt med joggeskoene jeg var iført ved avreise, egentlig? Jeg tror ikke det var beundringen over min bare mage som gjorde at blikkene festet seg ved meg da jeg troppet opp på julefest iført et utvasket grått skjørt uten truse og strømpebukse, en rød og mintgrønn bikinitopp og et par rosa og grå Asics, fjorårets modell, som bensmykke.

Bikinioverdel kjøpt latterlig billig på Sandvika Storsenter

Uansett. Vondt ble til verre. Jeg har hørt stygge historier der det har gått vondt blod mellom naboer og en av dem har satt spikeren durabelig i kista ved å injisere bor i eller hogge ned prydtreet på eiendommen til nabo-non-grata. Jeg skulle nesten håpe at det var det som hadde skjedd med edelgrana mi også. Åpenbart kan man ikke forvente at menn med mastergrad i biologi har forstått at juletrær liker å bli tilgodesett med noen slurker vann, at de rett og slett ikke kan overleve med kun atmosfærisk luft som drivstoff. Dette i likhet med sine juleartsfeller, julestjernene. Min mann liker å unnskylde seg med at han er ferskvannsbiolog og ikke botaniker, men dette går ikke rett hjem hos undertegnede. For da burde han da vitterlig forstå at mitt juletre - det vakreste jeg noensinne har sett - trenger ferskvann - H2O - for fortsatt å tjene som eye candy for meg? Jeg kan med dette bekrefte at edelgraner som ikke får tilgang på vann, ikke blir særlig edle etterhvert, men derimot temmelig grå, skakke (!) og med nåler som furtende henger med hodet og bare ønsker å begå harakiri i møte med eikeparketten. Treet utstrålte tragedie, rett og slett. Da jeg løftet blikket for å se om jeg kunne redde det med litt vann fra springen, ble jeg også klar over at det ene jeg hadde bedt min mann om å gjøre før avreise, også hadde blitt "glemt". Oppvasken sto til langt oppover de billige kjøkkenflisene og matrestene i sluket hadde begynt å anta festlige formasjoner - alt i vakker symfoni med eimen fra søppelet som ikke var blitt ført til sitt endelige hvilested utendørs. Joda. Stemningsmelodien for året 2012 var satt. Og den lignet mistenkelig mye på kjenningsmelodien i "Haisommer".

Juletreet posthumt, sett fra lufta

Noen sa en gang at første dag i det nye året var toneangivende for de resterende 364 dagene. Hvis det medfører riktighet ligger NOEN tynt an, gitt. Men ikke like tynt som edelgrana mi, stakkars. Neste år sier jeg til helvete med biologisk nedbrytbar julepynt og inn med dette: