Jeg har med stor interesse fulgt noen linker på Facebook til artikler som omtaler epidural smertelindring ved fødsel. Noen mener dette er den verste oppfinnelsen siden Grand Prix, mens andre nærmest bryter det første bud og anser den slags smertestillende som en Gud nummer to. En gresk lege ved navn Hippokrates - han levde faktisk for 2500 år siden, kunne fortelle oss at den som heler smerte er guddommelig. Framsynt fyr, den godeste Hippokrates. Og etter ham har smertebehandling bare gått en vei; framover. Vi har rett og slett funnet ut at smerte er noe vi ikke trenger å ha, at det ikke rent sjeldent faktisk er en fysiologisk unødvendighet, at vi kan bli syke av smerte, at vi kan bli gale av smerte, at våre operasjonssår gror treigere hvis vi har vondt, at vi blir skeive (rent fysisk, altså) av smerte, og jeg vet ikke hva.
Men så har vi disse damene i lilla gevanter fra Uno Danmark, da. Hvis mantra er det tynnslitte ordet "naturlig". Sykkel er naturlig. Bil er unaturlig. Økologisk er naturlig. Ull er naturlig. Akryl er fy-fy. Bomull er naturlig så lenge det er økologisk. Helsekost er naturlig. Å være formgivningslærer er naturlig, i motsetning til det å være eiendomsmegler. Sukker er unaturlig, xylitol derimot...det er veldig naturlig. Fødsel er naturlig. Og det samme er altså smerte. Hvis du har smerte og bastant nekter å motta lindring for det, er du mest sannsynlig den mest naturlige person på jordkloden. I hvert fall hvis du i tillegg er iført økologisk ull og knasker på en økologisk dyrket daddel mens du har vondt. Og dess vondere du har, dess høyere opp på naturlig-rangstigen rager du. Det som derimot kan få deg til å ramle helt ned i de dype avgrunner slik at du kun ved å stå på tærnes ytterste ledd og hoppe høyt kan rekke opp til rangstigen, er hvis du har et keisersnitt - med smertelindring. Det er så unaturlig som det kan få blitt. Du er så lite urkvinne at du knapt kan sies å ha to x-kromosomer. Du har sannsynligvis kommet hit til kloden med et romskip, og ikke ut av et levende, naturlig menneskes livmor. Tips: sjekk om du har navle.
Nå er det så sin sak at det er leit hvis fødselen trekker i langdrag, i all særdeleshet hvis det kan gå ut over fosteret. Det siste strides åpenbart de lærde om, og derfor tenker jeg litt sånn: hvis jeg skal ha trukket en tann hos tannlegen, så kan han eller hun gjerne være litt sjenerøs med tiden sin hvis det i det minste ikke gjør vondt. Det hjelper ikke at vedkommende er rask hvis det føles som om hjernen følger med ut sammen med tanna. Hvis kraftig smerte får anledning til å bygge seg opp, vil den bare bli verre og verre, og i verste fall kan det resultere i kronisk smerte. Smerte tærer også på energilagrene, gir stress og gjør kroppen dårlig i stand til å lege skader eller forhindre sykdom. Personlig tror jeg at min baby vil være bedre tjent med en mor som er oppe og går og kan ta seg av den enn en mor som flakser rundt i flagrende, plantefargede gevanter og gnåler om urkvinnen i seg mens bekkenet klaprer faretruende.
Jeg er altså - dessverre - ikke sådan skapt at jeg kunne tenke meg at underlivet mitt føles som et brennende krater i uendeligheten i bytte mot at jeg blir en naturlig urkvinne og kanskje til og med rettmessig kan handle på Uno Danmark etter forløsningen. Dermed takker jeg pent nei neste gang jordmor forsøker å geleider meg inn på den "alternative" fødestuen ved å lokke med "effektiv" akupunktur mot smerten. Til dere som sier at fødsel ikke gjør vondt; ta dere en bolle ASAP! Dere kan umulig ha vært med på én. Dessuten er det jo synd hvis en 2500 år gammel greker skulle vise seg å være klokere enn oss likestilte og opplyste kvinner anno 2012?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar