Pengegaloppen

Igjen må jeg beklage dårlig blogging. Men jeg tror dere vil tilgi meg når dere hører årsaken: jeg har blitt millionær. Eller, det vil si, jeg er i ferd med å bli millionær. Saken er nemlig den at en hyggelig herremann ved navn Robert Maddox har plukket ut akkurat meg, av nøyaktig 6 999 999 999 andre mennesker, til å arve en hel masse penger etter en avdød forretningsmann. Jeg burde visst det. Jeg er eslet til noe større enn statens lønnstrinn 49. Og sant å si har jeg aldri sett poenget med å jobbe for å finansiere fritiden min, heller. Se på dette, da, folkens:

Kjære venn,

Hvordan gjør du og din familie? Vennligst tilgi meg for intruding personvernet. Kan du være klarert i et økonomisk forretningssamarbeid som vil være til gjensidig nytte for oss begge? Jeg fikk navnet ditt og kontakt fra International forretningsinformasjon av landet med håp om at du vil være interessert i hva jeg skal fortelle deg.

Mitt navn er Mr. Robert William Maddox. Jeg er en britisk statsborger arbeider med UBS investeringsbanken, London som en investering portefølje Manager.

Jeg håndtere investering-portefølje kontoer for privat klienter/kunder fra ulike deler av verden som er interessert i investeringer i Storbritannia for å gjøre god avkastning for sine penger.

En av mine klienter/kunder (Mr. Stephen Richard) døde mange år siden i en flyulykke med sin kone og eneste datter. Da han døde, forlot han bak en samlet sum av femten millioner, fire hundre tusen store britiske pund (£ 15,400,000 GBP) i sin investering portefølje-konto.

....og så videre og så videre. Jeg trengte ikke lese lenge før jeg skjønte at dette var dønn seriøse greier. For det første er fyren åpenbart mer enn bevandret i det norske språk. Faktisk behersker han det til fingerspissene. Ikke dårlig bare det, til å være engelsk! For det andre er jo historien svært så troverdig. Jeg mener, hvem ville vel hatt skam i livet til å lyve om noe så alvorlig som en flyulykke? Nei, slike mennesker tror jeg ikke ånder surstoff på denne jord. Femten millioner pund, ja. Det er vel godt og vel 160 millioner norske kroner, det. Helt grei sum, egentlig. Tror nok ikke jeg skal ha store problemer med å finne opp prosjekter og spytte dem inn i.

Det var en liten hake ved det hele, men den var såpass liten at man nesten kan se bort fra den. Herr Maddox ville nemlig at jeg skulle overføre litt penger til ham slik at han hadde noe å betale transaksjonskostnadene med. Men selvfølgelig! Jeg er jo ikke kjip heller! Når denne edle og uselviske personen går til det skrittet å kontakte meg, bare meg, for å gi meg en slik uventet og gledelig gave, er jo det det minste jeg kan gjøre tilbake. Så jeg ba foreldrene mine og ellers alt som kan krype og gå og som har bankkonto i slekta, om forskudd på arv. Alle var så glade på mine vegne. Fantastisk når man blir backet opp av sitt eget kjøtt og blod på den måten. Nå er de 800 000 kronene oversendt til denne moder Theresa av bankmenn, og jeg har invitert alle jeg er venn med på Facebook på middag på Bagatelle. Inkludert vinmeny, selvfølgelig. Neste år har jeg ikke tenkt å feire jul i Norge, for å si det på den måten. Polo Lodge på Mauritius hadde ledig suite ved siden av Hugh Grant.

Yippikayey motherfuckers! Farvel hverdagsliv, hallo velfortjent rikmannsliv!