Uansett. Jeg mener bestemt at roten til mitt ambivalente forhold til kinamat (fra Kina, altså) stammer fra mine to leveår som nærmeste nabo med en kina take-away. Jeg bodde i andre etasje i en bygård i en europeisk hovedstad, der det fantes en søt butikk i førstetasjen som sorterte under den noe politisk ukorrekte (og generelt ukorrekte, siden innehaveren var indisk) betegnelsen "pakkissjappe" Siden jeg ikke akkurat oser struktur, var denne naboen alltid en sikker vinner på søndag kveld når alt annet var stengt og jeg manglet både det ene og det andre i mine skuffer og skap. Men så! Kom kapitalistkreftene til makta! Husleia ble satt opp, og Dragon Way flyttet inn. Ikke overraskende, kanskje, med tanke på navnet, at dette var en Chinese Take Away. Og etter et par dagers drift ble vi smertelig klar over at det kunne bli et belastende bekjentskap. For det ble temmelig kjapt åpenbart at ventilasjonssystemene våre var intimt relaterte. Avgassene fra den lille butikken som eksisterte i lokalene før, var tydeligvis av en beskjeden sort, mens det samme nok ikke kunne sies om kinasjappa. Dette, kombinert med usedvanlig lange åpningstider (greit nok at man slenger i seg frityrstekt fjærkre i sursøt saus rundt midnatt etter en pub-til-pubrunde, men vis meg den personen som hiver i seg en Chop Suey klokka ti om morningen!?!?!), gjorde livet til meg og mine roomies til et levende maostisisk helvete. Samme hva vi kokkelerte, og OK, jeg medgir at våre talenter på området var sparsomme, smakte det....kinamat. Pannekaker og tomatsuppe med et hint av friterte bananer. Mors kjøttkaker med en touch av Gong Bao. Til og med hetterottene våre syntes at Rat Mix smakte kinakål. Som nordmenn i utlandet led vi jo tidvis av hjemlengsel til Norge, men etterhvert føltes det som om vårt virkelige hjemland faktisk var et mastodontland med folketallsproblemer i øst. Nåh. Det skulle snart bli verre.
For vi hadde tatt inn en ny leilending. Og denne leilendingen var en hund etter eteriske oljer. Dette på tross av sine samboeres intense uvilje mot alt som luktet av alternativt, det være seg medisiner eller dufter. Ikke nok med det, bygselsmannen likte også å røyke ett eller annet på fritiden. Sokka sine, hva vet jeg. H*n mislikte kraftig frisk luft. Og som hovedingrediens i kostholdet sitt - morgen, middag, kvelds - hadde samme vedkommende - hold dere fast - makrell i tomat. Sistnevnte "mat" hadde en leiere tendens enn lusa til å hoppe over på alt i sin nære omgangskrets, så som telefoner, dørhåndtak, vinduer...you name it, the mackerel was there. Det hele begynte å anta kleine proporsjoner.
Dere vil kanskje ikke tro meg når jeg sier at vi var hyppige kunder på DragonWay. Jeg mener, siden alt vi laget selv, likevel smakte mistenkelig fritert, kunne vi like gjerne skippe prosessen og oppvasken og ta trappa ned til første. Dessverre - som prikken over i'en, spikeren i kista, frostingen på kaka, whatever - viste det seg at vi nok var der litt for regelmessig. Jeg begynte å ane stygge ugler i mosen da det etterhvert kom ekstra retter som vi ikke hadde bestilt eller betalt for, med på kjøpet. Disse moseuglene vokste seg temmelig gigantiske da det senere begynte å komme skrift på boksene - som "only for you", "special just for you" osv. Skriften skulle vise seg å tilhøre daglig leder på denne kneipa med elendig ventilasjon. En mann som fikk meg til å se ut som Tryvannstårnet ved siden av, og som kjørte en blendende hvit fattigmannsporsche, en eller annen Honda. Fyren elsket trangtsittende singleter og T-skjorter, og overarmene hans var tydeligvis redde for overkroppen hans, for de sto så langt ut. Geez. Det var ikke bare eimen fra kinasjappa som begynte å bli uutholdelig, for å si det på den måten.
Prosjekt kinamat ble ganske raskt avsluttet. For selv om leiligheten var "fashionable IKEA-style", som prospektet så lovende antydet, ble det ganske fort klart at vi måtte se oss om etter andre junkfoodmarker. Så vi flyttet et par kvartaler lenger opp, vis-a-vis en fish & chips-kneipe. Leilendingen? Aner ikke. H*n fikk ikke bli med. For alt jeg vet, har h*n innledet et forhold med Mr. Chinese Himself og spiser Pekingsuppe dagen lang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar